Rapporteringsdirektiv for bærekraft for bedrifter (CSRD):
Les videre for å finne ut hva CSRD er, hvorfor det er viktig, og hvem som kan være underlagt rapporteringskravene.
Hva er rapporteringsdirektiv for bærekraft for bedrifter (CSRD)?
CSRD er et omfattende sett med krav for bedrifter innenfor sitt omfang for å levere en rekke ikke-finansielle offentliggjøringer om emner innen miljø, sosial og styring (ESG).
CSRD endrer eksisterende EU-direktiver ved å øke kravene til bedriftsavsløring for selskaper som opererer i EU-markedet og utvider listen over selskaper som berøres. Omtrent 11 700 selskaper er for øyeblikket pålagt å oppgi ikke-finansiell informasjon med CSRD – og det anslås at antallet vil øke til nesten 50 000 selskaper som er inkorporert, oppført eller gjør forretninger i EU. CSRD-rapporteringsforpliktelsene gjelder også for moderselskaper utenfor EU som har betydelig virksomhet i EU og minst en gren eller et datterselskap i EU.
EU-kommisjonen har uttalt at CSRD-reglene er utformet for å «skape en kultur for gjennomsiktighet om innvirkningen av selskaper på personer og miljøet.»
Hvorfor ble CSRD tatt i bruk?
CSRD ble tatt i bruk av Europakommisjonen for å heve listen for bærekraftrapportering for bedrifter. Den inkluderer mer omfattende rapporteringskrav og løser hull i tidligere forskrifter.
Før CSRD ble innført, fulgte store EU-selskaper rapporteringsprinsippene som ble etablert under NFRD (ikke-finansielt rapporteringsdirektiv).
Under CSRD må selskaper rapportere betydelig mer informasjon, og deres bærekraftdata vil bli presentert i revidert form sammen med deres finansielle rapporter.
Hvem påvirkes av CSRD?
Rapporteringsdirektivet for bedrifter forventes å påvirke alle store EU- og EU-oppførte selskaper, i tillegg til selskaper utenfor EU med en betydelig forretningsinteresse som opererer i EU-markedet. CSRD utvider omfanget av obligatorisk bærekraftsrapportering for EU og er anslått å firedoble antall selskaper som påvirkes sammenlignet med NFRD, som bare omfatter 11 700 selskaper. CSRD forventes å utvides til mer enn 50 000 organisasjoner.
Siden detaljene i CSRD er komplekse, er det viktig å få organisasjonens ekspertkonsulenter og rådgivere til å se nøye gjennom detaljene. Generelt sett gjelder CSRD for selskaper som er oppført på regulerte markeder i EU, med unntak av oppførte mikrobedrifter, definert som selskaper med færre enn 10 ansatte og/eller mindre enn 20 millioner EUR i netto omsetning. Den gjelder også for store selskaper som oppfyller minst to av følgende kriterier:
- 250 eller flere ansatte
- Mer enn 40 millioner EUR i netto omsetning
- Mer enn 20 millioner EUR i totale aktiva
Selskaper utenfor EU med en omsetning på 150 millioner EUR eller mer i EU og minst ett datterselskap eller en gren i unionen må også overholde CSRD.
De oppdaterte kravene til bærekraftrapportering for bedrifter gjelder ikke for små og mellomstore bedrifter (SME-er), med mindre de har verdipapirer oppført på regulerte markeder.
Når trer CSRD-regler i kraft?
CSRD-reglene rulles ut i faser mellom 2024 og 2028 basert på flere faktorer, inkludert bedriftsstørrelse og gjeldende medlemsstat. Slik brytes tidslinjen ned på et høyt nivå:
- Store selskaper av offentlig interesse: For bedrifter med mer enn 500 ansatte som allerede er underlagt NFRD, gjelder CSRD-reglene fra og med 1. januar 2024, med rapporter som forfaller i 2025. Disse selskapene må fortsette å overholde NFRD-reglene frem til 1. januar 2024.
- Store selskaper som ikke er underlagt NFRD: Selskaper med mer enn 250 ansatte og/eller mer enn 40 millioner EUR i netto omsetning og/eller mer enn 20 millioner EUR i totale aktiva må overholde CSRD-reglene fra og med 1. januar 2025, med rapporter som forfaller i 2026.
- Listede SME-er: CSRD-regler gjelder fra og med 1. januar 2026, med rapporter som forfaller i 2027. Oppførte SME-er kan velge bort til 2028.
Innen 1. januar 2028 gjelder CSRD-reglene for alle selskaper som faller under omfanget av direktivet. For bedrifter innenfor omfanget av CSRD-en vil regler og tidslinjer variere – så det er viktig at du rådfører deg med ekspertrådgivere og konsulenter.
Hva er systemkravene for CSRD?
Selskaper som faller under omfanget av CSRD må rapportere om bærekraftrelaterte konsekvenser, muligheter og risikoer som definert av ESRS (europeiske rapporteringsstandarder for bærekraft). Disse standardene ble utviklet av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). EFRAG er en privat EU-finansiert forening som samler ulike interessenter for å tjene den europeiske offentlige interessen for rapportering av finansielle forhold og bærekraft. For å finne ut hvordan CSRD-kravene kan påvirke organisasjonen din, er det viktig å ta opp detaljene med ekspertrådgivere og konsulenter.
Under CSRD-reglene kreves rapporteringsenheter for å rapportere kvalitativ og kvantitativ informasjon relatert til:
- Bærekraftpolicyer, -mål og -ytelse.
- Klimagassutslipp og målsettinger.
- Sosialt ansvar og behandling av ansatte.
- Antikorrupsjon og -bestikking.
- Mangfold i selskapsstyrer.
- Menneskerettighetsproblemer.
- ESG-mål og -fremgang i å nå dem.
- Dobbel materialitet.
Dobbel materialitet inkluderer to vinkler – hvordan et selskap påvirker miljøet og samfunnet som helhet, og på den annen side hvordan bærekraftrisikoer og muligheter påvirker selskapets ytelse og utvikling.
Under CSRD må en organisasjon rapportere både historiske bærekraftdata og prognostiserte bærekraftdata, og vil pålegges å dele kortsiktige, mellomsiktige og langsiktige mål. Selskaper i omfanget må også gjennomgå en tredjeparts revisjon av bærekraftinformasjonen som de rapporterer, for å sikre at dataene er fullstendige og nøyaktige. Ta kontakt med selskapets ekspertkonsulenter og rådgivere for å drøfte CSRD-rapporteringskrav.
Fordeler ved å ta i bruk mer bærekraftige praksiser
Selv om organisasjonen ikke er påkrevd for å overholde CSRD, er det mange fordeler ved å innføre sterkere bærekraftpraksiser. Ikke bare er bærekraft bra for kloden – det er også bra for næringslivet.
Her er et utvalg av fordeler med å fremme bærekraftarbeidet ditt og redusere ytterligere informasjon om karbonavtrykket ditt å redusere karbonavtrykket ditt:
- Reduser kostnader: Reduser organisasjonens driftskostnader ved å forbedre energieffektiviteten og redusere vannforbruket. Ikke bare vil du spare penger på strømregninger, men du kommer heller ikke til å ha varierende strømpriser.
- Skap tillit: Mange av dagens forbrukere er opptatt av å støtte virksomheter som følger bærekraftig praksis. Ved å redusere miljøpåvirkningen vil du bygge merketillit og tiltrekke og beholde flere kunder.
- Lavere risiko: Etter hvert som klimaendringer fortsetter å være et mer presserende problem for land rundt om i verden, er det viktigere enn noensinne å ta i bruk mer bærekraftige forretningspraksiser. Organisasjonene som ikke utfører tiltak for å redusere utslippene sine, vil raskt bli liggende etter. Hold deg i teten ved å akselerere bærekraftarbeidet ditt i dag for å redusere miljøpåvirkningen. Kom i gang ved å beregne karbonutslippene dine med dette instrumentbordet for utslippspåvirkning.
- Gi de ansatte handlekraft: Et økende antall ansatte ønsker å arbeide for bærekraftige, sosialt ansvarlige selskaper. Ved å forplikte deg til mer bærekraftige forretningspraksiser vil du øke ansattes tilfredshet og produktivitet og redusere frafall blant ansatte.
- Tiltrekk investorer: Når du velger å rapportere bærekraftinnsatsen din, vil du forbedre påliteligheten din og mer sannsynlig tiltrekke deg eksterne investorer.
Mer informasjon om det skiftende ESG-forskriftslandskapet i denne videoserien, La oss snakke om bærekraft.
Ta de neste stegene på bærekraftsreisen
Selv om CSRD bare gjelder for selskaper i EU og selskaper utenfor EU med en betydelig forretningsinteresse i EU, arbeider selskaper over hele verden med å fremme bærekraftarbeidet. I dette landskapet er det nå på tide å få fart på bærekraftreisen. Utforsk hvordan Microsoft-teknologi, inkludert Microsoft Cloud for Sustainability, kan hjelpe deg med å øke driftseffektiviteten og oppfylle bærekraftmålene dine.
Vanlige spørsmål
-
Rapporteringsforpliktelser under CSRD gjelder for:
Alle «store» oppførte foretak i EU overskrider minst to av følgende tre kriterier: mer enn 250 ansatte, en netto omsetning på mer enn 40 millioner EUR og/eller total saldo på 20 millioner EUR.
Alle ikke-oppførte store EU-selskaper.
Store kredittinstitusjoner og forsikringsvirksomheter.
Små og mellomstore bedrifter (SME-er) oppført på et regulert marked i EU, som ikke er mikroselskaper (dvs. EU-selskaper med mindre enn 10 ansatte, en omsetning på mindre enn 0,7 millioner EUR og/eller totale aktiva på mindre enn 0,35 millioner EUR).
Moderselskaper utenfor EU, som genererer mer enn 150 millioner EUR i nettoomsetning i EU, og som har minst ett datterselskap eller en filial underlagt CSRD.
-
CSRD trådte i kraft 5. januar 2023. Samsvarstidslinjer varierer avhengig av bedriftstypen, men starter så tidlig som januar 2024 for alle store EU-oppførte selskaper.
-
Alle «store» selskaper i EU må rapportere om regnskapsåret 2024 i administrasjonsrapporten for 2025.
Alle ikke-oppførte store selskaper i EU må rapportere om regnskapsåret 2025 i rapporten for 2026.
Store kredittinstitusjoner og forsikringsvirksomheter må rapportere om regnskapsåret 2025 i administrasjonsrapporten for 2026.
Små og mellomstore selskaper (SME-er) oppført på et regulert marked i EU må rapportere om regnskapsåret 2026 i administrasjonsrapporten for 2027. De kan imidlertid bestemme seg for å utsette rapporteringen til 1. januar 2028, med en forklaring på hvorfor den nødvendige informasjonen ikke er angitt i administrasjonsrapporten.
Moderselskaper utenfor EU må rapportere om sine 2028-data i sin bærekraftrapport for 2029.
-
Selve CSRD-en skisserer bare krav til informasjonsrapportering på et generelt nivå knyttet til miljø-, sosial- og styringsytelsen. Europakommisjonen vil imidlertid utvikle detaljerte krav for bedriftsrapportering. EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group), kommisjonens rådgivningsorgan på dette området, har foreslått eller vil foreslå rapporteringsstandarder på følgende områder:
ESRS (European Sustainability Reporting Standards) Sett 1: foreslått til kommisjonen i november 2022 for endelig publisering innen juni 2023. Den foreslåtte ESRS for kommisjonsvalidering dekker for øyeblikket fire kategorier:
Generelt – inkludert generelle krav for å klargjøre og presentere informasjon.
Miljø – inkludert klimaendring, forurensing, vann og sjøressurser, biologisk mangfold og økosystemer og standarder relatert til sirkulærøkonomi.
Sosialt – inkludert egen arbeidsstyrke, arbeidere i verdikjeden, berørte fellesskap og kunder og sluttbrukere.
Styring – inkludert forretningsatferd.
ESRS sektorspesifikke standarder sett 2: under utvikling for endelig publisering mellom juni 2024 og 2026. Vi forventer at ICT-sektoren inkluderes i 2025-partiet. Disse standardene vil veilede selskaper som rapporterer i gjeldende sektorer, i tillegg til sett 1.
-
Standarder for SME-er publiseres innen juni 2024.
Bærekraftstandarder for moderselskaper utenfor EU forventes for endelig publisering innen juni 2024. Moderselskaper utenfor EU vil kunne velge om de skal rapportere i henhold til den generiske ESRS, bærekraftsstandardene eller andre standarder fra en annen jurisdiksjon som er anerkjent som gyldig av EU.
-
CSRD krever at EU-selskaper oppgir den nødvendige informasjonen i administrasjonsrapporten, mens moderselskaper utenfor EU oppgir den nødvendige informasjonen i en egen bærekraftrapport. Denne rapporten bør gjøres offentlig, men publiseringsmåten kan være annerledes. CSRD gir for eksempel eksplisitt (men krever ikke) medlemsstater tillatelse til å ytterligere kreve at selskaper gjør administrasjonsrapporten offentlig direkte på nettstedene sine.
-
Rapporter må valideres av et akkreditert eksternt firma som har høy kompetanse innen sikkerhet og bærekraft. Dette kan være selskapets eksisterende revisorer eller et nytt innhyret firma.
-
Straffer for manglende overholdelse av regler og standarder bestemmes på nasjonalt nivå. Kompetente myndigheter vil offentliggjøre sanksjoner utstedt for spesifikke lovbrytere. For moderselskaper utenfor EU kan ikke EU lovlig kreve at selskaper utenfor EU fremlegger noe. EU krever derfor at EU-enheter gjør CSRD-offentliggjøringen på vegne av deres moderselskap utenfor EU.
-
Hensikten med CSRD er å ha en standardisert grunnlinje for rapportering på EU-nivå. Individuelle EU-medlemsland kan innføre ytterligere rapporteringskrav, noe som vil gjøre rapporteringen enda mer komplisert og kan føre til mangel på gjennomsiktighet eller sammenlignbarhet.
-
Nei, institusjoner i offentlig sektorer er ikke i omfanget.
-
Ja, CSRD-en er klar på at oppførte SME-er er i omfanget
-
Microsoft støtter økt gjennomsiktighet. Vi er opptatt av å hjelpe kundene våre med å overholde CSRD-forskriftene og arbeider aktivt med å utvide våre egne rapporterings- og bærekraftløsninger for å gjøre dette. Som et stort selskap som aktivt deltar i den europeiske økonomien, må vi også være i samsvar med CSRD, og derfor anerkjenner vi betydningen av dette øyeblikket og behovet for robuste verktøy for å hjelpe kundene våre med å oppfylle rapporteringsbehovene deres.
-
CSRD-en endrer EUs ikke-finansielle rapporteringsdirektiv (NFRD) og EUs regnskapsdirektiv, og den utvider omfanget og rapporteringskravene.
NFRD gjelder for øyeblikket bare for store enheter av «offentlige interesse» med mer enn 500 ansatte. I tillegg til å gjelde for alle ikke-oppførte EU-selskaper, utvides CSRD spesielt til ikke-EU-foretak (kalt tredjeland) som ikke er oppført på et EU-regulert marked, men som har betydelig aktivitet i EU (f.eks. minst en gren eller et datterselskap og 150 millioner EUR i omsetning).
US Securities and Exchange Commission sin foreslåtte regel for forbedring og standardisering av klimarelaterte fremlegginger for investorer ville gjelde for alle børsnoterte selskaper (amerikanske og utenlandseide). Selv om CSRD-standardene for offentliggjøring for øyeblikket er under utvikling, dekker mange av de samme områdene (for eksempel utslipp av klimagass og tilsyn for klimarisiko), går CSRD-standardene videre ved å gi omfattende sosial- og styringsavsløringer.
CSRD gjør det mulig for ikke-EU-moderselskaper med betydelig tilstedeværelse i EU å rapportere under en annen «tilsvarende» jurisdiksjonsmyndighet og å bli fritatt fra ytterligere rapportering under CSRD. Ingen spesifikke unntak er utviklet eller identifisert på dette tidspunktet. Gitt det brede omfanget av CSRD-krav er det uklart om en lignende forskrift (for eksempel USAs SEC-regler for klimaavsløring) vil anses som tilsvarende.
Følg Microsoft