Veiledning for regnskap for ESG-data og klimagassutslipp | Microsoft Sustainability

ESG-databehandling refererer til prosessen med å samle inn, organisere, analysere og rapportere miljødata, sosiale data og styringsdata (ESG) i en organisasjon. Det sikrer nøyaktigheten, integriteten og tilgjengeligheten til ESG-data, slik at organisasjoner trygt kan måle ESG-poengsummen sin, identifisere områder for forbedring og effektivt kommunisere ESG-praksiser til interessenter.

ESG-databehandling er en viktig del av bedriftens ansvar og miljømessig bærekraft . Faktisk bruker mange investorer nå ESG-kriterier når de analyserer potensielle investeringer.

Miljømessige hensyn inkluderer områder som:

• Avfallsreduksjon
• Vannkonservering
• Energieffektivitet

Sosiale elementer fokuserer ofte på:

• Retningslinjer for mangfold og inkludering
• Sikkerhet på arbeidsplassen
• Menneskerettigheter og arbeidsforhold

Til slutt omfatter styring interne retningslinjer som:

• Styrestruktur og mangfold
• Retningslinjer mot korrupsjon
• Lederlønn

Effektiv ESG-datahåndtering kan hjelpe organisasjoner med å håndtere risiko og oppnå driftseffektivitet, samtidig som de driver bærekraft og fremgangen i samfunnsansvar for bedrifter. Dette kan forbedre en organisasjons omdømme hos publikum og gi dem et konkurransefortrinn.

ESG-dataintelligens blir stadig viktigere for bedrifter når det gjelder å utforme og implementere omfattende bærekraftstrategier. Siden ESG-data gir bedrifter et øyeblikksbilde av ytelsen og innvirkningen, kan det hjelpe dem med å identifisere risikoer og muligheter knyttet til deresdriften. Bærekraftdataene kan videre brukes til å utforme løsninger og hjelpe organisasjoner med å nå netto-null-utslipp.

Ved å bruke ESG-data i beslutningsprosesser kan selskaper undersøke deres innvirkning utover finansielle resultatindikatorer. Når ESG-faktorer vurderes, kan organisasjoner opprette samfunnsansvarsinitiativer (CRI) og formulere forretningsplaner som ofte resulterer i mer effektive resultater med større langsiktig verdi enn de som er basert på økonomiske resultater alene.

Analyse av ESG-data kan for eksempel føre til forretningsbeslutninger som forbedrer driftseffektiviteten, som strømlinjeforming av produksjonsprosesser eller transportnettverk. I tillegg vil det å investere i alternative energikilder – som sol- eller geotermisk energi– bidra med betydelige verdier sammenlignet med kostnadsreduserende tiltak som gjøres uten hensyn til miljøkonsekvenser, siden denne typen investeringer bygger merkevarekapital samtidig som risikonivået styres.
 

Etablering av et ESG-datagrunnlag basert på informasjon fra utslippsregnskap

Etablering av et ESG-datagrunnlag krever nøyaktig og omfattende utslippsregnskap. Dette er et kritisk trinn for å forstå og redusere miljø- og samfunnspåvirkningen av en organisasjon. Riktig regnskap for klimagassutslipp krever forståelse av alle kildene til utslipp knyttet til en organisasjons virksomhet. Vanlige utslippskilder inkluderer:

• Brenner fossilt brensel for elektrisitet og transport.
• Arealbruksendringer (for eksempel konvertering av skog til landbruksbruk).
• Avfallsproduksjon og vannforbruk.

Når du etablerer en ESG-databaseline, er det også avgjørende å identifisere omfanget av arbeidet med utslippsregnskapet. Organisasjoner kan for eksempel velge å starte med en analyse på anleggsnivå som tar hensyn til klimagassutslipp på bestemte steder, eller de kan analysere operasjoner for hele organisasjonen i global skala. Når omfanget er bestemt, innebærer de neste trinnene innsamling, beregning og registrering av bærekraftsdata for rapportering.

Organisasjoner kan effektivt måle og administrere sine klimagassutslipp, redusere karbonavtrykket og gi en ESG-rapport ved å følge disse handlingene:

1. Etablere grenser. Bestem de organisatoriske grensene for vurderingen av karbonavtrykk. Dette inkluderer å definere hvilke operasjoner, fasiliteter og aktiviteter som skal inkluderes.
2. Samle inn data. Samle inn data om energiforbruk, drivstoffbruk, avfallsgenerering og andre relevante aktiviteter innenfor de definerte grensene. Dette kan innebære å gjennomgå bruksregninger, gjennomføre undersøkelser og bruke overvåkingssystemer.
3. Kategoriser utslipp. Kategoriser dataene som samles inn i tre omfang definert av Greenhouse Gas Protocol:
   
   • Omfang 1: Direkte utslipp fra eide eller kontrollerte kilder (for eksempel forbrenning av drivstoff på stedet og selskapseide kjøretøy).
   • Omfang 2: Indirekte utslipp fra kjøpt elektrisitet, varme eller damp.
   • Omfang 3: Indirekte utslipp fra verdikjeden, inkludert aktiviteter som transport, innkjøp, avfall og pendling med ansatte.
     
4. Beregne utslipp. Bruke egnede utslippsfaktorer og beregningsmetoder for å konvertere de innsamlede dataene til klimagassutslipp. Ulike verktøy og karbonavtrykksløsninger kan bidra til å forenkle denne prosessen.
5. Identifiser utslippskilder. Analyser de beregnede utslippsdataene for å identifisere de viktigste utslippskildene i organisasjonen. Disse kan omfatte energiintensive prosesser, ineffektivt utstyr eller høyutslippende transportmetoder.
6. Angi reduksjonsmål. Basert på analysen av utslippskilder, etablere reduksjonsmål for hvert utslippsomfang. Vurder bransjens referanseverdier, regulatoriske krav og interessentforventninger når du setter mål.
7. Implementer reduksjonsstrategier. Utvikle og implementer strategier for å nå målene og redusere karbonavtrykket. Dette kan omfatte tiltak for energieffektivitet, innføring av fornybar energi, forbedringer i avfallshåndtering, optimalisering av forsyningskjeden, ansattes engasjement og andre tiltak som tar sikte på å redusere utslipp.
8. Overvåke og spore fremdriften. Overvåk og spor organisasjonens klimagassutslipp regelmessig for å vurdere fremdriften mot reduksjonsmålene. Dette kan innebære løpende datainnsamling, resultatindikatorer og periodiske revisjoner. Juster strategier etter behov for å sikre kontinuerlig forbedring.
9. Rapporter og kommuniser. Del organisasjonens ESG-data, reduksjonsmål og fremdrift med tilsynsorganer og relevante interessenter – både interne (ansatte og ledelse) og eksterne (investorer, kunder og offentligheten) – gjennom bærekraftsrapporter, miljørapportering og bransjeinitiativer.
10. Engasjer leverandører og samarbeid. Engasjer deg med leverandører, kunder og andre partnere for å håndtere utslipp i hele verdikjeden. Samarbeide med bransjekolleger, delta i bransjeinitiativer og søk ekstern ekspertise for å forbedre bærekraftsarbeidet.

Bedrifter som ønsker å forbedre bærekraftsarbeidet kan dra betydelig nytte av å ta i bruk et sett med anbefalte fremgangsmåter for ESG-rapportering. Ved å gjøre dette kan organisasjoner forbedre kvaliteten og troverdigheten til utslippsregnskapet og bærekraftsrapporteringen, demonstrere sitt engasjement for bærekraft og effektivt forholde seg til interessenter.

Å ta i bruk et sett med anbefalte fremgangsmåter for bærekraft og ESG-rapportering hjelper organisasjoner:

1. Å vurdere deres miljømessige og sosiale innvirkning mer omfattende, identifisere områder for forbedring og angi meningsfulle bærekraftsmål.
2. Forbedre selskapets omdømme og troverdighet blant interessenter, inkludert investorer, kunder og ansatte.
3. Realiser kostnadsbesparende muligheter, forbedre operasjonell effektivitet og håndtere risiko forbundet med ESG-faktorer.
4. Få fart på innovasjonen ved å fremme bærekraftig praksis og oppmuntre til utvikling av nye produkter og tjenester som samsvarer med endrede markedskrav og forbrukerpreferanser.

I tillegg kan organisasjoner som er tidlig ute med å samle inn ESG-data og rapportere om bærekraftsfremgang, få et konkurransefortrinn i forhold til organisasjoner som har en «vente og se»-tilnærming. Ved å posisjonere seg som ledende innen bærekraft, skiller tidlige brukere seg ut i markedet, tiltrekker seg sosialt bevisste investorer og bygger sterkere relasjoner med kunder som prioriterer bærekraft.

Tidlige brukere kan også bidra til å forme standarder og rammeverk for utslippsregnskap og bærekraftrapportering, noe som dermed potensielt kan påvirke bransjepraksiser og forskrifter. På den annen side risikerer organisasjoner som ikke prioriterer denne innsatsen å sakke akterut for sine bransjekolleger, slite med å oppfylle rapporteringskrav under stadig utvikling og interessentforventninger, og potensielt skade omdømmet sitt.

Bruk av ESG-standarder og rammeverk

I tillegg til å ta i bruk et sett med anbefalte fremgangsmåter for bærekraft, kan organisasjoner dra nytte av å kombinere ESG-standarder til sine daglige forretningsfunksjoner. Dette kan øke ESG-poengsummer og positive resultater i det lange løp. For eksempel:

• Integrering av ESG-standarder i forsyningskjeden og anskaffelsesprosesser kan hjelpe organisasjoner med å identifisere bærekraftige leverandører, håndtere risikoer og sikre ansvarlige innkjøpspraksiser.
• Innføring av energieffektive praksiser, redusering av avfall og optimalisering av ressursforbruk på tvers av operasjoner bidrar ikke bare til kostnadsbesparelser, men forbedrer også bærekraftsytelsen.
• Prioritering av ESG-faktorer i personalforvaltning og ansattes ledelsespraksis kan bidra til å tiltrekke seg og beholde topptalenter, øke ansattes engasjement og forbedre den generelle produktiviteten.

Innbygging av ESG-standarder i produktdesign, utvikling og markedsføring har potensial til å styrke varemerkeomdømmet, oppfylle forbrukernes forventninger og fremme kundelojalitet.

Selv om det er viktig for å demonstrere bærekraft og ansvarlig bedriftsatferd, kan utslippsregnskap være en kompleks oppgave.

En betydelig utfordring er datainnsamling og -håndtering. Utslippsregnskap krever at organisasjoner samler store mengder informasjon fra ulike kilder på tvers av sin virksomhet. Å sikre nøyaktigheten og fullstendigheten av disse dataene kan være en tidkrevende og ressurskrevende oppgave.

Når en organisasjon samler inn og analyserer sine ESG-data, må selskapet etablere meningsfulle mål for å drive bærekraftig fremgang. Det kan imidlertid vise seg vanskelig å finne den rette balansen mellom å sette ambisiøse mål som samsvarer med globale bærekraftsmål og sette mål som er oppnåelige innenfor selskapets evner og ressurser.

En annen utfordring er mangelen på standardiserte rammeverk og rapporteringskrav. Klimagassregnskap er fortsatt i utvikling, og det finnes ingen universelt akseptert standard for måling og rapportering. Organisasjoner kan oppleve det som vanskelig å velge passende rammeverk og metoder for å vurdere deres ESG-score. I tillegg kan rapporteringskrav fra ulike interessenter variere.

Selv om gjennomsiktighet og offentliggjøring er avgjørende for å bygge tillit og troverdighet, er det ikke lett å formidle komplekse data på en klar og forståelig måte. Organisasjoner må oversette dypt teknisk informasjon til meningsfull innsikt og fortellinger som appellerer til ulike interessentgrupper – inkludert investorer, kunder, ansatte og lokalsamfunn – noe som ytterligere øker kompleksiteten ved utslippsregnskap og rapportering.

Klimagassutslippsregnskap og ESG-datahåndteringsløsninger

Organisasjoner må etablere robuste datahåndteringsprosesser og investere i passende teknologier og løsninger for å forbedre rapporteringspraksisen for bærekraft.

Noen få eksempler på transformasjonsteknologier på dette området inkluderer:

• Verktøy for dataadministrasjon og analyse: Disse verktøyene hjelper bedrifter med å samle inn, integrere og analysere store mengder ESG-data på en effektiv måte, samtidig som de forbedrer datanøyaktigheten og gir sanntidsinnsikt.
• Tingenes Internett (IoT) og sensorteknologi: IoT-enheter og sensorer distribueres i økende grad for å fange opp og overvåke miljødata som energiforbruk, utslipp og vannbruk i sanntid.
• Blokkjede-teknologi: Ved å tilby gjennomsiktighet, sporbarhet og umulig endring, viser blokkjede seg å være en verdifull teknologi for å forbedre praksisen med bærekraftsrapportering.
• Kunstig intelligens (KI) og maskinlæring (ML): Kunstig intelligens og maskinlæringsteknologier kan analysere store datasett, identifisere mønstre og generere verdifull innsikt for karbonbehandling og ESG-databehandling.
• ESG-rapporteringsprogramvare: Egne ESG-rapporteringsløsninger hjelper organisasjoner med å strømlinjeforme rapporteringsprosesser ved hjelp av forhåndsdefinerte rammeverk, datamaler og ytelsesindikatorer som er skreddersydd for spesifikke rapporteringsstandarder.

Vurder ESG-databeredskapen

Få en klar oversikt over ESG-databeredskapen ved å svare på spørsmål knyttet til organisasjonens rapporteringsfunksjoner, personer og kultur og strategi. Ta Microsoft Sustainability ESG-datavurdering og få tilpasset veiledning om hvordan du kan fremskynde fremdrift og tilføre forretningsverdi.

Oppdag bærekraftløsninger fra Microsoft

Finn ut hvordan du kan registrere, rapportere og redusere miljøpåvirkningen med Microsoft Sustainability Manager. I tillegg kan du utforske hvordan Instrumentbord for utslippspåvirkning kan hjelpe til med å estimere co2-utslipp – og utslipp du allerede har spart – relatert til bruk av Microsoft Azure og Microsoft 365-skytjenester.